På helsestasjonen

I går var vi på helsestasjon for 6 måneders-kontroll med lege og helsesøster. Det med kontroller og vaksiner regner de etter terminen, så det blir alltid litt rart. Jenny er strax ti måneder, og var på seksmåneders-kontroll i går... Det må nesten bare bli slik så lenge hun ble født ekstrem-prematur (før svangerskapsuke 27). Egentlig spiller det ingen rolle, for jenta vår vokser og utvikler seg som bare det :) Når vi er på treff med barselgruppa vår er hun som de andre. Kanskje litt mer betraktende og bruker litt tid på å tø opp, men hun kommer seg. Det er jo bare slik hun er som person, og har ikke noe med at hun er født for tidlig å gjøre. 

Hun ble veid og målt som vanlig, før vi skulle inn til legen og helsesøstera. Nå veier hun seks kilo akkurat, og er 65,5 cm lang. Selv om hun ikke legger kjempefort på seg følger hun kurven sin, og legger på seg, jevnt og trutt. Med flere forkjølelser i sommer/høst, og alt som har skjedd i det siste, er de bra fornøyd med henne likevel. Hun er også mer aktiv nå, da forbrenner hun jo også mye mer. Og nå siste uka har hun virkelig fått opp både energinivået og apetitten. Hun spiser nå to fulle grøtmåltider om dagen, pluss at hun har begynt å smake litt grønnsakmos til middag og. I tillegg går det med en god del NAN i løpet av dagen. Det neste vi skal teste ut nå er litt most frukt, det blir spennende. Både og se om hun liker det, og å se hvordan det virker på magen hennes. Som med de fleste premature babyer er den litt "sær" av seg. Det er ikke noe farlig eller problematisk, men noe vi har lært oss å være med å regulere med enkle grep. 

Mammas lille grøtmonster ;)

Nå gleder vi oss masse til jul med en herlig baby i huset. Det blir en ny opplevelse :) Jeg bruker en del tid på å drømme om hvordan rommet hennes skal dekoreres. Hun har jo "flyttet fra oss" nå, men rommet er langt fra ferdig innredet enda. Veldig mye er på plass da, vi har malt og styra der inne, og hun har senga og kommoden sin der, pluss alle bamsene sine og litt andre ting. Men det mangler litt på veggene blant annet. Bare jeg har fått litt mer på plass så skal det nok vises fram. 

Vi er utrolig heldige som har en så snill og blid unge. -Ja heldig at hun er her i det hele tatt faktisk! Siden svigerfar gikk bort har hun vært enda mer verdifull for oss. Man vet virkelig ikke hva morgendagen bringer, hverken av godt eller vondt. Men midt oppe i alle "ups & downs" som følger med slike triste hendelser er det veldig godt å ha ei ega solstråle i huset. For det er hun virkelig, og hun hjelper oss og se de gode minnene, og å se fremover igjen. 

Optimistisk klem

fra Ingrid

@-->---