Nytt år, nye muligheter!

Hei, og Godt Nyttår!

For det er nemlig i dag at det nye året virkelig begynner på ordentlig! Og det er så herlig! Grunnen til at det virkelig begynner i dag, er at vi har hatt en skikkelig forkjølelse i romjula og frem til nå, Jenny-gullet og jeg. Vi hoster litt enda, men formen har kommet seg. Og det er bra, for nå er jeg supermotivert til å begynne året, treningen og livsstil-endringen jeg har planlagt og tjuvstartet litt på i desember. 

Planen er som følger:

* Spise lavkarbo, om enn ikke den feteste varianten...

* Være i bevegelse minimum 30 min hver dag...

Dette skal, vil og må jeg få til. Og gjennom å prioritere frisk luft, sunn mat og å lee på meg fremfor å sløve på nettet eller foran tv, spise ting jeg faktisk ikke tåler, vil jeg også få resultater ang.  kropp, helse og selvbilde. 

Og jeg er som sagt i gang. Bildet over her er fra dagens friske gåtur i snøværet. Håper det snart blir skikkelig skiføre, men enn så lenge blir ute-treninga gåturer i stedet. Jeg har funnet ett nytt yndlingssted å gå tur, minimal biltrafikk, fredelig, stemningsfull skog på alle kanter... Rene meditasjonen på kjøpet :) 

Jeg har i det siste trålet nettet etter trenings- og kostholdstips, og er nå veldig klar for å snu oppned på livsstilen min. Jeg startet tidlig i desember med å legge om kostholdet til lite karbohydrater, og nå er jeg endelig i gang med målrettet trening også. Denne endringen skal og må være endelig for min del, siden jeg først i desember fikk vite at jeg har diabetes type 2. Jeg fikk streng beskjed om å ligge unna alle raske karbohydrater i første omgang, pluss at jeg fikk blodsukkerdempende tabletter og ett måleapparat med meg hjem. 

   Det er sannelig ikke bare enkelt å få orden på blodsukkeret, det er jo så utrolig mye som spiller inn her. Men jeg er fast bestemt på at jeg skal klare det, og er veldig glad om jeg slipper insulin-sprøyter og det styret det må være å lære seg... Jeg tenker med gru på hva som skjer hvis jeg ikke klarer å holde blodsukkeret mitt nede, for hverken ytterligere synstap eller nyresvikt (for å nevne noe) er særlig fristende. Det skal ikke skje, for jeg skal klare dette. Det er faktisk et valg jeg har, og det bestemte jeg meg for sekundet etter jeg fikk "dommedagsbeskjeden" av fastlegen min. 

Jeg har startet et nytt liv, og synes det går ganske bra. Motivasjonen er på topp, og jeg er rustet på litt av hvert. Jeg saumfarer nettet etter spennende oppskrifter og treningstips, setter meg mål og delmål, og har et belønningssystem klart for å klare å holde motivasjonen oppe. Jeg venter faktisk på ei pakke i posten nå...

Det er nå eller aldri! 

Klem fra Ingrid