fredag 21. november 2014

Om å snuble...

OBS: dette innlegget er mest for min egen del, det kan vekke reaksjon er hos andre som enten kjenner seg igjen, eller ikke aner hva jeg snakker om. Jeg valgte å publisere det, du kan velge å ikke lese det. Stikkord: diabetes, kosthold, mislykket, en jævlig dag..


I går kveld var jeg veldig klar for å skrive ett innlegg jeg ikke var sikker på om jeg kom til å poste... Trengte bare å "skrive av meg" masse frustrasjon, men jeg lot det til slutt være. Det handler om kosthold, livsstilsendring, og det å ikke greie bruke hodet alltid. For av og til virker det som kroppen handler på impuls, uten at en skjønner hva som skjer før etterpå. 
   -Men jeg skrev nå ikke dette innlegget akkurat da, og det er kanskje bra. Jeg har fått tenkt meg om. I stedet gikk jeg meg en god tur i går kveld, fikk luftet hodet skikkelig, sett på snøfnugg som dalte og fikk litt perspektiv på ting. For min verden hadde ikke rast helt sammen likevel, som først antatt. -Ja jeg snublet, men ja, jeg kom meg jo opp igjen.

Vi var til Elverum i går, på kontroll med lillesnupp. Det gikk igrunnen bra, de var veldig fornøyde med all utvikling og sånn, litt tynn, men det vet vi jo. Hun spiser som en hest, men legger likevel lite på seg, som jeg og mine søsken gjorde da vi var små. Gener er det ikke så lett å få gjort noe med, så sånn er det nok bare. Etterpå fikk vi handlet noen julegaver også. Vi kjøpte litt snop til bilturen hjem, gubben kjøpte smågodt, og jeg kjøpte litt nøtter. Veldig fornøyd med mitt smarte valg, og at jeg ikke smugspiste av hans pose :)

Sliten og trøtt etter en dag med mye folk rundt meg, biltur, grått vær, og nok ei natt med lite søvn snublet jeg da vi kom hjem. Jeg ryddet litt på kjøkkenet, og der snublet jeg rett oppi gubben sin smågodt-pose som sto der vidåpen og inviterende. Jeg klandrer ikke han for å ha satt den igjen der. Det er fullt og helt min egen skyld at det ble som det ble akkurat da. Jeg tenkte ikke en gang, bare stupte nedi, som om det ville gi meg energien og overskuddet tilbake. Det ble vel egentlig ikke så mange biter, men nok til at jeg fikk veldig høyt blodsukker, og følte meg "høy på søtt". Jeg krasjlandet på sofaen og sov en halvtime før jeg klarte å "bli menneskelig" igjen.



Bildet er fra google.


Da jeg "kom til meg sjøl igjen" og målte blodsukkeret var jeg på 10,noe!! Fikk helt panikk, hva f*** hadde skjedd egentlig? Dette er hverken sunt etter lurt, og jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg gjorde det engang... Jeg har lært at når kroppen er vant til ett høyt blodsukker (for oss med diab. hvertfall), så tror den at den er for lav når den er på normalt bs. Så den begynner å sende ut signaler om at den er lav selv om den ikke er det. En slags overlevelses-mekanikk. Jeg vet ikke om det har noe med mine sukkerkick-opplevelser å gjøre, men kanskje? Eller er det bare jeg som er for svak? For dum? Ikke klarer å tenke handling - konsekvens? 

Jeg vet etter å ha lest en del blogge-innlegg og andre artikler om diabetes, insulinresistens og den biten, at jeg så absolutt ikke er alene om å slite med dette. Det jeg ikke skjønner er hvorfor det skjer, når jeg gjør mitt beste for at det ikke skal skje. For ikke å sprekke, ikke snuble på denne måten.. 
   Min trøst er at det ikke skjer så ofre lenger, og at jeg klarer hente meg inn igjen relativt raskt. For faren ved å snuble på denne måten, er jo at en ikke kommer seg skikkelig på bena igjen, men snubler, og snubler igjen og igjen, og dette blir en ond sirkel man ikke kommer seg ut av. DA har man er virkelig stort problem. -Diabetes, overvekt +++ kommer nok før eller senere da. Mest sannsynlig. 

For min del ble det nok en situasjon der jeg følte jeg feilet, ikke strakk til, ikke fikk til, var mislykket. Jeg sliter en del med søvnen, har igrunn gjort det hele høsten. Da føles slike glipp hundre ganger værre, jeg er mye sliten, og klarer ikke alltid kontrollere mine egne reaksjoner på ulike hendelser i hverdagen. Jeg vet hvorfor jeg ikke får sove etter kl to - tre de fleste nettene, jeg vet hva som utløser det, jeg vet hva jeg må jobbe med. 
   Kveldsturene jeg så smått har begynt med hjelper utrolig for å få luftet seg og "avreagere". Å skrive "fra seg" hjelper også, så kan nok komme flere slike innlegg her, vær obs på det. Jeg føler nesten jeg må forsvare det jeg skriver her nå, men det er faktisk min private blogg, som jeg velger å bruke på min måte. For å komme meg opp igjen og videre når jeg har snublet. 


Så jeg skal i allefall fortsette å gå kveldstur, fortsette å leve lavkarbo, fortsette min nye livsstil. Det har gitt meg veldig bra resulteter i bs, på vekta og generelt egentlig. Jeg kommer sikkert til å snuble igjen, men jeg vet jeg kommer meg opp igjen nå. Jeg vet at jeg kan klare det. 


Ingrid...




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar