Mens pusegutten ligger på sofaen og myser mot sola, har jeg faktisk nådd en liten milepæl. Sånn i all beskjedenhet altså. Det handler selvsagt om strikking, min lidenskap nr 1 (ved siden av sko ). Bortsett fra to omganger på lillesøsters sokkebunning, har jeg nemlig kun strikket med metall og plast frem til nå. Jeg fikk jo lekre trepinner av mamma i høst, men har ikke hatt noe passende prosjekt for dem før nå i dag. Så nå har jeg tatt jomfruturen med mine tyske Knit Pro-pinner, og det føles veldig bra.
Siden de er 6 mm tykke måtte det bli noe med litt tykkere garn. Pinnene er lette, glatte og godt å strikke med. En fordel at de ikke veier så mye på små prosjekter, de ikke sklir ut av bunningen. Jeg liker også fargen veldig godt, og sjatteringene i treet gjør seg veldig.
Dette frister til gjentakelse, og det er godt mulig at jeg i fremtiden kommer til å velge tre fremfor metall eller plast :)
Ingrid
Slike pinnar har eg óg vurdert å kjøpe, men som rundpinnar. Vanlige strømpepinnar har eg i bambus og elskar dei :) Godt å høyre at du syns dei er gode å strikke med, kanskje eg skal kjøpe meg slike snart då :)
SvarSlett